COMPLEX SYSTEMS AND SOFT MATERIALS in Norway

KOMPLEKSE SYSTEMER OG MYKE MATERIALER
Om kompleksitet:
Fvsikerne Nigel Goldenfeld og Leo P. Kadanoff formulerer det slik i en artikkel kalt Simple Lessons from Complexity i tidsskriftet Science (bind 284, 2. april 1999), som inkluderer en spesialseksjon fokusert på kompleksitet: Ideene som former vårt verdenssyn, er veldig enkle: Verden er lovmessig, og de samme grunnleggende lovene holder overalt. Alt er enkelt, elegant, og lar seg uttrykke i form av dagligdags matematikk (...). Alt er enkelt og pent, utenom, selvfølgelig, verden selv. Hvor vi enn måtte se ut av fysikk-klasserommet, oppdager vi en verden av forbløffende kompleksitet. Verden består av mange eksempler på komplekse økosystemer på alle nivåer: svære fjellkjeder, den delikate profilen av en sanddyne, sjøsprøyten fra en bølge, koplingen mellom pengebørsene, og de ekte økosystemene som levende ting utgjør. Hvert system er høyt organisert, med biologiske systemer som grenser til eksepsjonell kompleksitet. Hvorfor, hvis lovene er så enkle, er verden sa komplisert? Tenk på isroser på et vindu en kald vinterdag. Vi vet at molekylene som vann består av, er ganske enkle. De er som små klosser som tiltrekker hverandre. Likevel danner de isroser som dem du ser på bildet, når de setter seg på et kaldt underlag. Isrosene er et direkte resultat av molekylenes tendens til å sette seg ved siden av hverandre, det vil si innbyrdes tiltrekningskraft. Det som er meget enkelt når det skjer skritt for skritt, gir likevel opphav til kompliserte former. Isrosene på bildet sitter på en bilrute og ser nesten ut som levende planter.

Isrose	Kumulusskyer	Sprekker i leire	Bobler i kaffe	Tre
Poenget er at vi ikke kunne gjettet disse formene bare ved a se på et enkelt molekyl. Det trengs svært mange molekyler for å danne en isrose, typisk mange milliarder. Dette er et eksempel på at en enkel regel som gjentas mange nok ganger, gir et komplisert, men likevel gjenkjennelig resultat, der helheten er mer enn summen av delene. Nå er det ikke noe nytt at helheten er mer enn summen av delene. Om du tenker på for eksempel pyramidene i Egypt eller Nidarosdomen som en haug med 10 millioner murstein, går du glipp av alt som har med bruken av byggverkene og arkitektoniske stilarter å gjøre. Det er hvordan mursteinene er satt sammen, som bestemmer hvordan Nidarosdomen ser ut på avstand. Men Nidarosdomen ble bygd etter arkitekttegninger. Isrosene bygger seg selv etter hvert som vannmolekylene setter seg på det kalde glasset. Dette er kompleksitet. Det finnes ingen arkitekt bak isrosene. Men hemmeligheten bak isrosenes kompliserte form må likevel være gjemt i de enkelte vannmolekylenes samspill. Spørsmålet er hvordan. Naturen er full av lignende eksempler på at enkle regler på liten skala gir komplekse resultater på det nivå der vi kan se ting med det blotte øyet. Disse omfatter kumulusskyene en sommerdag, eiketreets tusen forgreininger, bølgene på et opprørt hav eller stripene på en tiger. . Du kan finne mer om kompleksitet i artikkelen "KOMPLEKSITET - SYSTEM OG SAMSPILL I NATURENS MANGFOLD" av Eirik Grude Flekkøy og Jon Otto Fossum i boka "NATURENS KODE" redigert av G. Einevoll og E. Newth (Gyldendal, 2005). En annen populær beskrivelse av fagfeltet finner du her. En beskrivelse av prosjektene som COMPLEX nettverket forsker på, kan du finne på institusjonenes egne nettsider:
@UiO		@NTNU		@IFE